Fordeler med aksjeselskap
• Begrenset økonomisk ansvar gjør at selskapsformen er godt egnet for prosjekter med høy risiko.
• Selskapsformen er godt regulert gjennom aksjeloven.
• Kan være lettere å få inn egenkapital i AS enn under andre selskapsformer.
• Kan være lettere å selge aksjer enn eierandeler.
• Grunnlaget for formuesskatt for en aksjeeier er lavere enn for en andelseier/ deltaker eller innehaver av enkeltmanns foretak, siden formuesverdien i et ikke børsnotert AS reduseres til 65 prosent ved formuesbeskatningen.
• Grunnlaget for arveavgift er lavere for en aksjeeier i et ikke børsnotert AS enn for eiere i andre selskapsformer. I AS sammenheng reduseres grunnlaget til 3D prosent.
• Ved mye reisevirksomhet kommer også hovedaksjonærer km under reglene for statens reiseregulativ, og kan benytte seg av statens satser.
Ulemper med aksjeselskap
• Ikke oppstart uten et kapitalinnskudd på 100.000 kroner som aksjekapital (eventuelt i gjenstander med revisorbekreftet verdi).
• Det er flere krav til formaliteter mv ved etablering og drift er ved andre foretaksformer.
• Selskapet må ha revisor uansett hvor beskjedent det er.
• Aksjonærer får tilgang til selskapets kapital kun gjennom reglene for utbytte.
• Aksjeloven har strenge regler om utbyttebegrensning.
• Mulighetene for utdeling av utbytte begrenses også av at det skal tas hensyn til inntrådte eller påregnelige tap etter balansedagen.
• Det er strenge regler – med økte strafferammer – i aksjeloven om at daglig leder og styre må vurdere selskapets økonomiske situasjon minst hver tredje måned, med plikt til å sette i gang tiltak hvis egenkapitalen blir for lav.
• En forpliktelse til å yte en arbeidsinnsats i framtida kan ikke brukes som kapitalinnskudd og gi grunnlag for eierbrøk, slik som i ANS/DA.
