Les dette om finanskrisen i Norge og hvilke tendenser som utspiller seg på grunn av den globale finanskrisen vi står alle ovenfor.
Finanskrisen utvikler seg nærmest dag for dag. Regjeringen følger utviklingen tett og er klare til å sette inn nye tiltak der det trengs, når det trengs. Totalt har 654 bedrifter fått låsen på døren i Norge siden starten av oktober. 100 av disse meldte sin konkurs kun de siste to ukene.
Finanskrisen slår hardt
I fjor tapte oljefondet 800 milliarder kroner. Utsiktene for fremtiden er mørke. Kanskje en ny økonomisk tenkning må til?
Trolig ligger fondets tap i underkant av 25 prosent i 2008. Verre har det aldri vært. Omregnet til kroner tapte oljefondet sannsynligvis noe over 500 milliarder kroner i fjor.
Det betyr at i løpet av 2008 forsvant all avkastningen som var oppsamlet fra 1998 til 2007. Hvis vi i 2007 hadde trukket ut pengene og investert i gull, ville vi hatt verdiene nå. Men det har vi altså ikke. Ett helt statsbudsjett av våre fremtidige penger er rett og slett borte.
Status er at Norge har tapt omtrent 300 milliarder kroner på Oljefondet, regnet over de siste 10 årene.
Fremskrittspartiet foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett for 2008 betydelige investeringer som ville gjort norsk økonomi bedre rustet til å møte den forestående nedgangskonjunkturen.
Økonomene mener at det i tillegg til omfattende tiltak for offentlige investeringer og vedlikehold må gjennomføres skattekutt både for bedrifter og folk flest for å få opp aktiviteten i økonomien. Det blir ingen virkningsfull tiltakspakke for økonomien dersom man ikke også sørger for skattelettelser og derfor la Fremskrittspartiet opp til omfattende kutt i skatter i sin tiltakspakke som ble offentliggjort torsdag.
«De ”lærde” strides om hva som er årsaken til finanskrisen. I Norge sier forståsegpåerne at hele elendighet kommer fra USA. De har nok mye rett i dette ettersom verdens finanssentrum ligger på Wall Street i New York.
KOMMUNE Antall ledige Andel av arbeidsstyrken
Kautokeino 137 8,8 %
Vardø 95 8,6 %
Namsskogan 20 7,5 %
Snåsa 41 6,7 %
Høyanger 148 6,5 %
Meråker 50 6,4 %
Kåfjord 67 6,3 %
Berlevåg 31 6,1 %
Nordkapp 93 5,8 %
Gamvik 27 5,5 %
Båtsfjord 56 5,1 %
Karlsøy 60 5,1 %
Steinkjer 427 5,1 %
Verdal 287 5,1 %
Sørfold 49 5,0 %
Lødingen 53 5,0 %
Frosta 48 5,0 %
Gjerstad 63 5,0 %
Hadsel 191 4,8 %
Namdalseid 26 4,7 %
Det er ikke bare i USA at grådigheten florerer. Så lenge det har eksistert mennesker på denne jorden, har det vært folk som på død og liv skulle tilrane seg mest mulig av gods og gull. Jeg har begynt å irritere meg over norske finansaviser som uten blygsel forsøker å fortelle deg at nå bør du investere i den og den aksjen eller fond.
Finanskrisen bidrar til en bred erkjennelse blant stadig flere om at bankene og øvrige deler av finansnæringen utgjør en helt nødvendig del av infrastrukturen i samfunnet. Samfunnsmaskineriet er kritisk avhengig av at bankene og finansmarkedene fungerer som de skal.
Finanskrisen har i hovedsak sitt opphav i USA. Norsk finansnæring har i liten grad deltatt i de aktiviteter som har frembrakt kollapsen i de internasjonale penge- og kapitalmarkedene. Likevel vil finanskrisen få vesentlig betydning også for finansnæringen i Norge. Finanskrisen vil i stor grad påvirke bedriftenes muligheter for finansiering og lønnsom drift i 2009.
Store norske foretak som har tatt opp lån i det internasjonale obligasjonsmarkedet får ikke fornyet disse, eller bare fornyet til prohibitive kostnader. Disse foretakene vil ventelig i økende grad henvende seg i bankene for å søke lån. Utenlandske banker som har deltatt i lånesyndikater for lån til norske lånetakere er ikke lenger like villige til å fornye disse. Disse bankene påberoper seg også oftere ulike låneklausuler for å komme ut av syndikatet.
