For noen er sparing av penger et mål i seg selv. Andre har i tillegg klart definerte mål for sparingen. Det kan være ønske om å ha noe i reserve for å møte uforutsette utgifter, ønske om å spare til kjøp av større eiendeler som hus, bil og innbo. Eller det kan være ønske om å opprettholde et høyere inntektsnivå som pensjonert enn det vi får gjennom folketrygden. Men også risikoen for brudd på yrkeskarrieren ved sykdom eller uførhet, kan være grunn til å spare. Hvilke mål vi har med penge sparingen, har betydning for valg av spareform.

Det er naturligvis viktig at sparingen gir så stor avkastning som mulig. I tillegg må du vurdere hvor lett det er å omsette spareobjektet, og hvilken risiko de forskjellige spareformer representerer. Avkastningen er større på langsiktige sparekontrakter med begrensede muligheter for å ta ut midler kostnadsfritt før kontraktstidens utløp, sammenliknet med spareformer uten bindingstid. Ved valg av spareform bør vi derfor tenke på når vi har bruk for pengene igjen, og om vi har spesielt behov for raskt å kunne hente ut våre investerte penger og avkastning. Dessuten vil større risiko ofte gi mer avkastning enn mindre risiko. Investeringer i aksjer kan gi gevinster som ligger betydelig over alternative investeringer, men risikoen for tap er tilsvarende større.

Ordningen innebærer at det ikke gis skattefradrag på investeringstidspunkt. Skattefordelen ved ordningen knyttes til fritak i beskatningen av gevinsten ved salg av andel etter utløpet av bindingstiden.

Å spare penger for å låne.
Etter at det en tid var svært enkelt å få lån, har bankene begynt å stille større krav til sikkerhet, betalingsevne og egenkapital.