Inflasjon er en monetære fenomen, i hovedsak forårsaket av at sentralbanken øker pengemengden og en bedre mulighet til å få kreditt, noe som betyr at prisene på varer og tjenester stiger over tid. Penge inflasjon og prisveksten har fortsatt å vise det samme. Er høy inflasjon – nær 100 % eller høyere – kjent som Hyper-inflasjon. Det motsatte av inflasjon er deflasjon.
Årsaker til inflasjon
Inflasjon er vedvarende økning i det generelle prisnivået. Prisnivået er i denne sammenheng er ofte målt etter forbruk prisindeksen, som dekker kun de varer som går for menneskelig konsum (forbruk). En skiller ofte mellom etterspørsel inflasjon og kostnadsøkning. Den første indikerer at prisene kan stige når samlet etterspørsel overstiger produksjonskapasiteten (forsyning).
Kostnadsøkning indikerer at prisene er stigende fordi kapitalister øker prisene når kostnadene er stigende. Kostnadene kan stige på grunn av økte lønninger, avgifter eller råvarepriser. Økt produktivitet trekker i motsatt retning.
En spesiell forklaring på den kostnadsøkning finnes i teorien om lønnspris spiralen. Det er basert på en enkelt ved å koste faktorer – nemlig lønn. Når prisen på arbeidskraft øker, fører dette ifølge denne teorien til økte kostnader, som er søkt motvirket av økte priser. Marx mener at dette er å snu opp ned fakta. Økende lønns-, ifølge Marx er en konsekvens av økte priser på varer, som brukes til å reprodusere verkene, og er bare av og til føre til økte priser.
I forklaringen av den nasjonale inflasjon, er det nødvendig å involvere de nasjonale kapital avhenger av verdensmarkedet. Da verden markedet er preget av høy inflasjon – slik tilfellet var i 1970 da råvarepriser og ferdigvarer steg raskt – infiserer kraftig av økonomien utviklet i kapitalistiske land som Norge, som er nært knyttet til verdensmarkedet.
Dette betyr at prisene på mange av produktene som inngår i forbruket prisindeks, direkte eller indirekte, av verdens marked. Men dette er ingen tilstrekkelig forklaring for inflasjonen, fordi dette ikke indikerer noe annet enn at prisene er stigende fordi prisene er stigende på verdens marked, og at lønningene kan dermed øke (med faste valutakurser) dersom ikke reallønn vil gå ned. Denne lønnen Kapitalforhøyelsen kan igjen føre til at kapitalister som er skjermet fra konkurranse på verdensmarkedet, øke prisene. Det er derfor nødvendig å forklare prisveksten på verdensmarkedet.
Det er spesielt viktig for å forklare den sterke oppgangen i inflasjonen fra ca. 1970. Denne bølge i inflasjon sammenfaller med en stagnerende vekst i produksjon – derav begrepet «Stagflation ‘, som er hyppig brukt på 1970-tallet. Disse fenomener kan forklares fra to vinkler: 1 Hva er det stagnasjon der det enkelte selskapene forsøker å øke sine priser? 2dre Hvilke samfunnsmessige forutsetninger må være til stede på denne «inflationary press» må realiseres?
Fra hovedstaden ståsted, er situasjonen som følger: Krisehåndtering tendenser i kapitalismens seg, blant annet, i form av overkapasitet. Dvs. bedrifter ikke har brukt sin produksjon potensial (den konstante kapital) i sin helhet. Dette betyr at en del av produksjonsutstyret ikke samsvarer med behovene i samfunnet. Denne kapitalen vil bli redusert – enten ved fysisk ødeleggelse eller ved pris kutt. Selskapene der den realiserte verdien, vil overskuddet er svært liten i forhold til investert kapital – dvs.. der profitten er lav – har to alternativer: Enten de kan gjennomføre en effektiv svekkelse av fast kapital eller annet de kan øke prisene for å øke fortjenesten. Enhver bedrift vil selvsagt søke å unngå det første alternativet så lenge som mulig. Når den konstante kapital er en stor del av det koster å produsere et produkt vil koste pr. produktet vokse med avtagende etterspørsel. Hvis profitten satsen siden opprettholdes, må det kompenseres gjennom høyere priser. Inflasjonen kan dermed forklares av de kapitalistiske foretak ønske om å opprettholde en «normal» avkastning på kapitalen. En annen sak er at mindre selskaper ikke alltid har mulighet til å gjøre dette, fordi de konkurrerer i et marked med mange produsenter. De kan ikke tilfeldig øke prisene fordi de er underslag av andre. Stor monopol selskaper kan lett overvåke og løse priser fordi prisen konkurransen kan bli overvunnet – for eksempel. i form av åpen eller skjult avtaler mellom gruppene. I samfunnet som helhet, er det derfor en stagnerende produkt kvantum, som et forsøk på å føre til høyere priser enn før. Dette gjenspeiler en høyere penge- og / eller en raskere hastighet.
Økt bankens kreditt og forbrukeren kreditt vil bidra til å finansiere muligheten til å betale kravet. I tillegg til offentlig finansiert etterspørsel. Når regjeringen øker etterspørselen etter krisen bør ikke manifestere seg gjennom høy arbeidsledighet og konkurser, det vil i hovedsak bli finansiert gjennom lån. Derfor har regjeringen i de fleste kapitalistiske land økt dramatisk siden 1970-tallet. Lånene er inkludert, for eksempel ved økt utstedelse av statsobligasjoner. Disse kjøperne kan løse inn de pengene. På denne måten øker pengemengden, med obligasjoner har økt kreditt. Én retning i den sivile økonomien – «monetarists» i bestemt Nobelprisvinner Milton Friedman på hodet – kom i late'70s, og derfor har den virkningen at staten hadde til å begrense veksten i pengemengden.
I de tidlige 80-tallet var det økonomiske politikk gjennomføres i særdeleshet USA og Storbritannia, som kastet i verdensøkonomien inn i enda dypere krise. Konsekvensen av monetarist policyen bremse statlig intervensjon i økonomien. Resultatene av dette krisehåndterings skjulte konflikter vil åpne opp i særdeleshet i form av ekstra arbeidsledighet osv., men monetarists, dette er noe av hensikten, som kapitalismen må «rense» for å kunne komme ut av krisen. Kapitalister i USA imidlertid ikke på denne medisinen, og derfor er tvunget 82-83 amerikanske regjeringen til å gripe sterkere i krise. Dette skjedde gjennom dramatisk oppblåst militærbudsjetter – den såkalte militære Keynesianism (se Keynes).
Staten vil også påvirke prisene mer direkte enn gjennom lånefinansiering etterspørsel. Noen produkter er faktisk produsert av staten. Når prisen på varer som en del av produksjonen øker, vil også produseres varer prisene stiger. Hvis produksjonen er basert på prinsippet om balansert budsjett, kan dette føre til prisøkninger. Finansiering av offentlig virksomhet mer generelt (byråkrati, vold og lignende utstyr) skjer i større grad enn gjennom skatter. Igjen vil dette ha en innvirkning på prisene.
I motsetning til 1970-tallet høye inflasjon på 90-tallet globalt preget av lav inflasjon. Den historisk lav inflasjon har til dels vært basert på raskt synkende råvarepriser – verdens krise er til en viss grad gått på å vare produsenter i utviklingslandene. Men det har også vært basert på en mer intens priskonkurranse mellom bedrifter. Mange markeder er åpnet for utenlandsk konkurranse, som har redusert mulighetene for lokal prisøkninger, og dermed inflasjon. På samme tid ved hjelp av utenlandske selskaper pris konkurranse som et middel til å trenge inn i nye markeder.
Siden midten av 1999, inflasjonen har igjen blitt økt litt, noe som bør leses i sammenheng med økningen i oljeprisen. Olje er fortsatt en viktig faktor for produksjonen i den kapitalistiske verdensøkonomien.
Inflasjonen kan bli kostdrevne eller kreve mye arbeid. Den kostdrevne inflasjonen oppstår hvis virksomheten kostnader – råvarer og lønninger – stigende og selskapet deretter går de som øker på til kundene. Etterspørselen trekker prisveksten som følger av at etterspørselen er rettet mot en sektor – slike bygninger under en høykonjunktur – er så sterk at prisene presset opp. Både ovenfor beskrevne årsakene til prisveksten er kun sekundære virkningene av den virkelige årsaken. Det er ofte problemet blant økonomer at den virkelige grunnen aldri defineres, men bare den sekundære. Den primære årsaken til at inflasjonen kommer fra økning i pengemengden. Siden pengene er monopolisert av staten gjennom sentralbanken er dermed langt Sentral Bank som skaper inflasjon i økonomien. Den mest enkelt illustreres ved å vurdere en økonomi hvis transaksjonen behov (= størrelse av BNP) krever 100 monetære enheter. Hvis økonomien ikke vokse og nasjonalbank over natten for eksempel. øker pengemengden ved 100 til 200 monetære enheter, så vil prisene på alle varer ende opp. Derfor gir penger kontrollert av sentralbanken prisstigningen i samfunnet. Årsaken til prisstigningen er hovedsakelig i Sentralbanks seddel trykk, og den første beskrevne ovennevnte årsaker er bare bivirkninger av sentralbankens intervensjon i økonomien.
Holdning til inflasjon
En høy eller stigende inflasjon er ansett som et onde – den kontinuerlige pris og lønnstilleggene krever mange krefter som kan brukes bedre andre steder. På samme tid slitt verdien av sparing og forsikring. Den verste effekten er at folk blir vant til høyere inflasjon rente og dermed bedre på høyere nivå. Når dette skjedde, er det vanskelig å få priser ned igjen – hva Danmark opplevde i 1980-årene.
Fravær av inflasjon (eller enda deflation) er ikke ønskelig, med en svak inflasjon sikrer en svak dynamikk.
Samlet inflasjon er å betrakte som en viktig oppgave, som hovedsakelig ligger hos de sentrale banker.
Inflasjonen er drevet av renter – ved tegn på økende inflasjon hevet renten, noe som fører til økte kostnader for forbrukere og bedrifter, som igjen dampens etterspørsel.
Måling av inflasjon – pris
I Danmark er den danske Statistikk for måling av inflasjonen gjennom balansen i en serie av pris eller pris indeksen. Den mest utbredte er:
Konsumprisindeksen, som er innspilt – som den eneste av de ovennevnte – til prisene, inkludert avgifter.
Netto prisindeksen, som måles ved prisene.
Råvareprisindeksen, som omfatter importerte råvarer.
De to første omfatter prisene husholdningene møter, mens de to sistnevnte omfatter deler av deres input.
Kostnader av prisstigningen og virkningen av inflasjon.
Problemet er ikke så er det ofte sagt at folk som blir fattig av inflasjon. Faktisk endring inflasjon er ikke direkte på hvordan rike noen er, når folk vanligvis kjøpe varer og tjene lønn ved å selge sitt eget produkt, nemlig sin arbeidskraft. Siden inflasjonen påvirker både kjøp og salg, er det ingen reell endring. Spesifisert inflasjon gjør det føre til blant annet:
Meny kostnader, som er prisen for veksling pris koder allokeringsfeil fordi relative prisene kan endre seg på grunn av ulike menykostnader
Skattesystemet er skjevt vridd, siden avgiften begrenser vanligvis en nominell, og det beskattes på nominell kapital gevinster og nominell rente. Indeksen kunne være en løsning, men er komplisert i praksis (se avsnittet om målinger vil bli gjort ved inflasjon)
I tillegg er inflasjonen av en avgjørende innflytelse på nominell rente gjennom Fischer-effekten, som sier at nominell rente = realrente + inflasjon, som betyr at det er et 1:1-forhold mellom økningen i inflasjonen og veksten i nominell rente.
Uforutsette inflasjon
Uventede inflasjon fører blant annet til:
Forholdet mellom kreditor og debitor ujevn, som låner ved høyere inflasjon enn ventet plutselig fast å betale tilbake.
Høy inflasjon er vanligvis betyr også ustabil inflasjon., og derfor vil kreve en stor risikopremie, som ødelegger lånet markedet.
