Behovet for lån oppstår når vi vil kjøpe noe som vi ikke har penger til i Øyeblikket. Når vi låner, bør vi være rimelig sikre på at vi har evne til å betale renter og avdrag. Det kan være lurt å stille spørsmål som.
Det kan være både nødvendig og riktig å låne penger til dyre og varige forbruksgoder som bolig, bil og hytte. De færreste av oss klarer å spare så mye at vi kan kjøpe slike goder uten å låne.
Hvor sikker er jobben din?
1. Klarer du forpliktelsene dersom du blir arbeidsledige eller syke?
2. Har du litt å gå på dersom rentene på lånet ditt øker?
Historien har vist at vi ofte vurderer fremtiden feil. Det var for eksempel mange som tok opp store lån i slutten av 1980-årene for å kjøpe bolig. Boligprisene falt deretter dramatisk, slik at gjelden for mange ble langt større enn verdien av boligen. Når mange samtidig mistet jobben sin og derfor ble nødt til å selge boligen, var veien til gjeldsslaveri kort. Flere hundre tusen kroner i gjeld, ingen jobb og ingen selveierbolig var den triste virkeligheten for mange mennesker.
Dessverre er det slik at altfor mange også låner til kortvarige forbruksgoder som klær, feriereiser og andre fornøyelser. Slike lån betyr at vi må betale tilbake etter at gleden ved kjøpet er over. En ellers praktfull vår og sommer kan lett bli ødelagt av store utbe talinger som følge av vinterens sydentur!
Hvem får lån i banken?
Når en bank skal vurdere en lånesøknad, vil den normalt ha svar på disse spørsmålene:
1. Hvor sikkert er det at lånet blir betalt tilbake.
Hva skal lånet brukes til, og hvor stor del av verdien må finansieres gjennom lån?
2. Hvor stor inntekt er det sannsynlig at låntakeren har i låneperioden? Bankene låner helst ikke ut mer enn ca. 2,5 – 3 ganger brutto årslønn.
3. Hvilken evne til sparing har låntakeren vist tidligere?
4. Hvor gjennomtenkt er lånesøknaden? Har for eksempel låntakeren utarbeidet et budsjett som viser evne til tilbakebetaling?
