Her er et tilbakeblikk på historien om det å låne penger og finansiering til forbruk for det norske folk.
På 1980-tallet ble det for norske forbrukere et tiår preget av store og til dels brå endringer i de økonomiske rammebetingelsene for det å låne penger. Den første halvdelen av dette tiåret var preget bl.a. av liberalisering av kreditt markedet, og låne finansiert forbruk og boliginvesteringer økte eksplosivt – særlig på midten av tiåret. Mens husholdningene i 1978 hadde en samlet gjeld på om lag 100 milliarder kroner, var tilsvarende tall for 1988 om lag 450 milliarder.
Fra 1986 strammet myndighetene til den økonomiske politikken for å begrense etterspørselen i markedet – ikke minst det private forbruket. Viktig i den forbindelse var overgangen til mer bruttoskatt, som gjorde det mindre lønnsomt å låne penger. Etter hvert er også prisstigningen kraftig redusert, slik at det har vært en dramatisk økning i lånekostnader korrigert for prisutvikling og skatt.
Særlig fra 1988 har arbeidsledigheten økt kraftig, og utsiktene tyder på at situasjonen i arbeidsmarkedet vil fortsette en god stund framover. En annen viktig økonomisk endring for forbrukerne har vært fallet i verdien av boliger. Man regner med at bruktboligprisene har falt med omtrent 30 prosent etter 1987. Det er store variasjoner i prisutviklingen på ulike typer boliger, og mellom ulike deler av landet. For enkelte boligtyper er prise ne redusert med mer enn 30 prosent.
Høy gjeld, økte lånekostnader, Ml i boligverdier, og økende arbeidsledighet har ført til at husholdningene nå ønsker å nedbe tale gjeld. Dette er uttrykk for forbrukernes reaksjon på den dra matiske endringen i rammebetingelsene de siste årene.
