Diverse banker og da særlig storbankene, har i den nyere tid markedsført at kundene kan få avdragsfrihet på sine lån mot at de setter avdragene inn i ett av fondene banken selger. Dette kaller bankene for boligfinansiert fondssparing. Tanken er faktisk ganske enkel og den kan være god i det lange løp. Fordi at et aksjefond vil gi deg bedre avkastning enn lånerenten på sikt. Dermed vil kunden kunne tjene 0—3 % av det sparte beløp hvert år. I stedet for å betale avdrag på lånet, setter kundene pengene de skulle betalt i avdrag i et fond. Kostnaden er lånerenten, inntekten er avkast ningen i aksjemarkedet. På lang sikt er det meget sannsynlig at aksje markedet vil gi bedre avkastning enn boliglånerenten. Forventningen er derfor at dette er lønnsomt, men det er slett ikke risikofritt.

Ordningen er intet hokuspokus. Å nedbetale lån, er sparing. I stedet for å spare ved å nedbetale lån, sparer du i noe annet. Men velger du avdragsfrihet og sparer i stedet i aksjefond, må du være klar over at du lånefinansierer aksjesparingen din. Og du må også være oppmerksom på at bankenes argumenter ikke alltid er helt redelige. Man opererer ofte med fantasiavkastning i aksjemarkedet. På den måten kan dette se bedre ut enn det er.

Det er den historiske meravkastningen i aksjemarkedet du kan påregne å tjene i det lange løp. Den er 4—6 %. Dette er det aksjemarkedet historisk har gitt i gjennomsnitt mer enn samfunnets risikofrie rente pr år. Lånerenten ligger gjerne 1—2 % over den risikofrie renten. I tillegg vil aksjefondets kostnader også spise litt.

Kostnadene i et aksjefond ligger i gjennomsnitt rundt 1—2% i året. Dermed er det 0—3 % du kan påregne å tjene årlig. La oss ta et eksempel: Du har et serielån på 1 million over 20 år. Det betyr at du i utgangspunktet skal betale 50.000 kroner i avdraget i året. Vi tenker oss at du i stedet for å betale avdrag, setter pengene avdragspengene i et aksjefond. Lånesaldoen din vil dermed alltid være i million, men du setter 50.000 i aksjefond pr år. La oss tenke oss at du får en gjennomsnittlig utvikling med 2 % meravkastning pr år. Gevinsten din etter 20 år blir dermed ca 215.000 kroner. Det er slett ikke verst tatt i betraktning av at du har brukt lånte penger i aksjemarkedet.

Du trenger ikke kjøpe bankenes sammensatte produkter på dette området. Du kan fikse det selv. Så lenge banken gir deg avdragsfrihet, kan du bruke avdragspengene til annen sparing. Men du må satse på risikofylte instrumenter. Du må nemlig finne en spareform der du kan forvente at avkastningen er bedre enn lånerenten i det lange løp. Hvis ikke er dette opplegget meningsløst. De mest nærliggende alternativ er aksjer, enten fond eller enkeltaksjer, eller en utleieleilighet.
Vi mener dette passer for den som kan ta risiko og har en forholds vis romslig økonomi. To tommelfingelregler kan være at lånet ditt må være sikret innenfor 60 % av verdien, samt at du tåler en kraftig rente- oppgang eller at fondsandelene i en periode synker i verdi.