Det som gjennomsyrer pensjonsreformen er at arbeid skal lønne seg. Jo mer du jobber og jo lenger du jobber, også et ter fylte 67 år, desto bedre uttelling får du den dagen du går av. Det vil altså lønne seg å jobbe heltid fremfor deltid, og å holde ut lengst mulig i arbeidslivet.
Den gunstige AFP-ordningen, avtalefestet pensjon, som gjør at du kan bli pensjonist når du er 62 år, er det store grupper som fortsatt ikke har adgang til. Denne ordningen er kostbar både for staten og arbeidsgiverne, og den vil neppe fortsette i samme form som i dag. Dagens 50-åringer kan ikke belage seg på å kunne pensjonere seg som 62-åringer på like gode vilkår som med dagens AFP-ordning. Den nye pensjonsreformen åpner for tidligpensjon for alle fra 62 år, men da med lavere utbetaling enn om du Venter til du er 67 år. Den alminnelige alderspensjonsgrensen kan imidlertid bli justert.

Statsansattes og andre offentlig ansattes pensjon blir i liten grad berørt av pensjonsreformen. De kan gå alderdommen trygt i møte, for de fleste vil kunne leve godt av et slikt utkom. Også mange andre arbeidsgivere har pensjonsordninger som sikrer de ansatte to tredjedeler av lønnen når de går av.

Den største endringen i pensjonsreformen er at alle arbeidstakere skal sikres tjenestepensjon i tillegg til folketrygden. Om lag 500 000 ansatte i privat sektor ble dermed pekt ut som de store nye vinnerne i pensjonsforliket i mai 2005. Fra 2006 har de krav på en tjenestepensjonsordning gjennom jobben. Mange små og mellomstore bedrifter vil likevel ha råd til annet enn minimumsordninger, så selv om du er blant de nye som får tjenestepensjon, er det ikke sikkert det gjør det helt store utslaget.