Tradisjonelt har banksparing vært det viktigste sparealternativet for forbrukere flest. I de siste årene har mange tapt penger på sparing i aksjer og obligasjoner. Etter myndighetenes håndtering av bankkrisen er det klart at myndighetene garanterer for publikums innskudd i bankene. Banksparing har dermed styrket sin posisjon som sparealternativ for vanlige forbrukere.
Bankenes sparealternativ var tidligere relativt oversiktlige og begrenset i antall. I dag er tilbudene flere og vanskeligere å sammenlikne.
Få banker har standardiserte innskuddsbetingelser. Betingelsene varierer mellom bankenes ulike kontotyper, og det er en tidkrevende oppgave å få oversikt over dem.
Bankene har to forskjellige former for innskuddskonti som ofte går igjen: trappekonto og intervallkonto
Ved trappekonto stiger rentesatsen trinnvis med økende inn skudd, og slik at rentesatsen på de sist innsatte kronene også gjel der fra første krone (fra det tidspunkt du når et nytt trappetrinn).
Ved intervallkonto deles innskuddsbeløpet opp i flere deler (intervaller), og hvert intervall har sin rentesats, og den blir høye re jo større innskuddet er.
