En statsbank er en bank som staten har opprettet med sikte på å tilgodese spesielle kredittformål. Statsbankene er dermed instrumenter for gjennomføring av statens politikk på bestemte områder. Det er tre statsbanker i Norge: Husbanken, Statens lånekasse for utdanning og Innovasjon Norge.
Antall statsbanker i Norge er gradvis redusert gjennom sammenslutninger og liberalisering. Den første norske statsbank, Kongeriget Norges Hypothekbank, ble opprettet 1851. Hypothekbanken ble 1966 sammensluttet med noen andre statsbanker til Statens Landbruksbank. 2000 ble den innlemmet i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, som fra 2004 inngår i Innovasjon Norge. Norges Kommunalbank, som ble etablert 1927, ble 1999 gjort om til aksjeselskapet Kommunalbanken.
Statsbankene er dels opprettet ut fra næringspolitiske hensyn, dels ut fra sosialpolitiske. Stort sett har statsbankene gitt lån til gunstigere vilkår enn de private kredittinstitusjoner. Størsteparten av statsbankenes forvaltningskapital er skaffet til veie i form av kontolån fra statskassen. Videre finansierer de sin virksomhet ved obligasjonslån og egenkapital. Bankenes egenkapital er vanligvis dels skutt inn av staten og dels fremkommet ved overføringer fra bankenes driftsoverskudd. Siden 1954 har myndighetene hvert år stilt opp utlånskvoter for de enkelte statsbanker. Fra slutten av 1950-årene til 1980 fikk statsbankene som følge av myndighetenes kredittpolitikk anledning til å øke sin utlånsvirksomhet i betydelig sterkere takt enn sparebanker og forretningsbanker. I 1980-årene ble imidlertid denne utviklingen snudd.
