Kreditt er en økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpt varer uten å betale straks. Utenom personlig tillit kan kreditt grunnes på kausjon, garanti og pant av forskjellig slag. Den tid kreditt ytes kan være avtalt (kort- el. langsiktig) eller ubestemt. Etter den sikkerhet som stilles skjelnes mellom personalkreditt og realkreditt. Personalkreditt ytes når debitors vederheftighet og/eller kausjonister (garantister) danner sikkerheten, realkreditt når det er stilt pant for forpliktelsen (løsøre eller fast eiendom). Kreditt er alminnelig betinget av et vederlag, oftest i form av rente, men kan være vederlagsfri. Kreditter i større omfang blir hovedsakelig ytet eller garantert av banker, finansieringsselskaper, kredittforeninger o.a. kapitaloppsamlende foretak.

Regulering av pengemarkedet ved påvirkning av kredittmengden er etter hvert blitt et alminnelig ledd i myndighetenes økonomiske politikk.

I dagligtale anvendes ordet kreditt også i betydningen betalingshenstand for varer, arbeidsytelser o.l. som kreditor har levert, i motsetning til lån der kreditor har overlatt skyldneren pengemidler.