Bør man velge fast eller variabel rente på lån, lurer mange nordmenn på i dag.
Låne tilbud fra banker og kredittforetak er forskjellige ved at bankenes utlånsrenter endres i takt med markedsrenten, mens kredittforetakenes utlånsrenter ligger fast for en periode på ett, tre eller fem år. Bankene kan også tilby fastrentelån, også med bindingstid over tre år. Den perioden utlånsrenten ligger fast, omtales gjerne som bindingstid.
Kredittforetakene lar deg velge mellom ulike bindingstider. Når det i markedet er ventet redusert rentenivå, vil rentebetingelsene ofte være gunstigst jo lengre bindingstid du velger.

Dette kan se gunstig ut når du tar opp lånet, men hvis rentenivået går ned mer enn ventet i løpet av bindingsperioden, kan du komme dårligere ut enn om du hadde valgt kortere bindingstid.

Det er i praksis nesten umulig å komme utenom dette problemet ved å gå ut av låneforholdet. Kredittforetaket vil ved innløsning av lån før bindingstidens utløp, ta en såkalt overkurs. Dette skyldes at kredittforetaket har skaffet penger til lånet ditt ved å selge obligasjoner. Når du sier opp lånet, må kredittforetaket kjøpe tilbake obligasjonene, men til høyere pris. I et marked med synkende rente stiger nemlig verdien på obligasjonene.

Har du først valgt fastrentelån i et kredittforetak, er du derfor i høy grad bundet til den avtalte renten ut bindingstiden, med mindre du vil ta kostnadene ved å gå ut av låneforholdet. Utgifter til overkurs er fradragsberettiget på selvangivelsen.

Forbrukerrådet har i samarbeid med Kredittforetakenes Forening utarbeidet en brosjyre med orientering om fastrentelån, som deles ut til interesserte. Husk å spørre om denne brosjyren hvis du vurderer fastrentelån i kredittforetak.